Walter Lehmanns debattinnlegg om Aftenpostens vitenskapsjournalistikk

Jeg vil gjerne kommentere 2 artikler som Morten Falck skrev i Aftenposten:

"Bestemmer genene også folkeskikken?" (28.11.2004) og

"Kritikkløs vitenskaps-journalistikk" (30.12.2004)

 

Dessverre assosierer fortsatt mange samfunnsvitere moderne
evolusjonsperspektiver på mennesket med politiske ideologier og verdier som
historisk sett var knyttet til sosialdarwinisme, kolonialisme,
kjønnsdiskriminering, raseteorier, folkemord og eugenikk. Dette er
grunnleggende feil. Verken mitt inntrykk fra nyere publikasjoner eller
mitt personlige bekjentskap med representanter av denne faglige
tilnærmingen er i samsvar med slike motforestillinger. Derimot har jeg
ofte opplevd samfunnsvitere med betydelige ”kunskapshull” mht.
evolusjonsperspektivet, noe som medfører karakteristiske misforståelser,
feiloppfatninger og en tendens til karikerende uttalelser. Det er nokså
vanlig at representanter av samfunnsvitenskapene og humanistiske fag
omtaler nydarwinistisk forskning som ”reduksjonistisk”, ”kontroversiell”
eller ideologisk suspekt. I mine øyne er mye av denne animositeten
begrunnet i akademisk statuskonkurranse og tradisjonell faglig
grensetrekking. Ironien ligger i at man på denne måten reproduserer en
faglig etnosentrisme som viser påfallende likhetstrekk med reaksjonsmønstre
som ellers oppstår i møte mellom etniske grupper, samfunnsklasser eller
subkulturer. Morten Falcks måte å omtale Bjørn Vassnes' bok og å sette
sprøsmålstegn ved hele den evolusjonsbiologiske tilnærmingen til mennesket
er enda et godt eksempel for denne trenden.

Jeg stiller meg undrende til Morten Falcks vitenskapsjournalistiske
kompetanse i hans kritikk av evolusjonsperspektivet på mennesket. Åpenbart
har han ikke lest de mest grunnleggende aktuelle oversikter, slik som Iver
Mysteruds (2003) omfattende fremstilling av evolusjonsperspektivet på
mennesket, eller Steven Pinkers "The Blank Slate" (2002). Han kan ikke
heller ha vært innom hjemmesiden av HUMAN BEHAVIOR AND EVOLUTION SOCIETY
(http://www.hbes.com/), eller lest noen artikler fra deres tidsskrift
Evolution
and Human Behavior, eller fra det elektroniske tidsskriftet Evolutionary
Psychology (http://human-nature.com/ep/). I mine øyne er dette
minimumkravet til noen som vil uttale seg om et helt fagfelt som er i rask
internasjonal utvikling.


Det er svært ønskelig at en ansvarsbevisst journalist informerer seg
grundig om vitenskapelige påstander han/hun vil kritisk belyse. Jeg kan
ikke se at Morten Falck hadde et slikt grunnlag, da han la frem sine
synspunkter for Aftenpostens lesere. SELVSAGT kan ikke "biologien forklare
alt" - en slik absurd påstand har heller ikke blitt hevdet av noen som
helst. Faktum er at ikke heller kultur, læring, historie, kjønnsroller,
klasse, sosioøkonomisk status, etc. kan noensinne "forklare alt" - ikke i
den verden jeg lever i. Men mesteparten av 1900-tallet har
samfunnsvitenskapene forsikret oss om at biologi har absolutt INGENTING å
bidra med når det gjelder å forklare menneskelig kognisjon og atferd. Både
forskningen om "artificial intelligence" og generell evolusjonsteori
påpeker med rette at et tabula rasa sinn ikke kan lære noe som helst;
faktisk trenger man MER førprogrammering for adaptive systemer som skal
lære MYE. Hvis ikke responsen på ulike miljøfaktorer skal være tilfeldig
mht. overlevelse og reproduksjon over lang tid, så er det mest rimelig å
anta, at
visse føringer (via mekanismer) etablerer seg i evolusjonsprosessen, selv
om raske miljøendringer senere kan gjøre slike tilpasninger evolusjonært
nøytrale eller tom. maladaptive, eventuelt også sosialt uønskelig.

Vi kjenner i dag de evolusjonære hovedprosessene (naturlig og seksuell
utvalg) som har skapt menneskenaturen, både kropp og sinn. Vi vet også et
hjernens evolusjonære utvikling (som er opphav til menneskesinnet) ble
fremfor alt (men ikke utelukkende) påvirket av seleksjonsfaktorer som var
statistisk vanlige i løpet av de siste 2-3 millioner år. Denne perioden
kaller arkeologer for "steinalderen", og vi vet langt mer om den enn hva
Falck tydeligvis tror, både gjennom paleo-antropologi, arkeologi og
sosialantropologiske studier av
nålevende jeger/sankere.

Og i hvert fall de evolusjonsforskere som jeg har møtt i løpet av de siste
20 år er fullstendig klar over forskjellen mellom kognisjon og faktisk
atferd, mellom proksimat og ultimat forklaring, mellom (opprinnelig)
evolusjonær funksjon av en (psykologisk eller fysiologisk) mekanisme og
dens nåværende effekt (som i dag kan være både "maladaptiv" og moralsk
forkastelig ifølge gjeldende standarder), og,
sist men ikke minst, de er bevisste på forskjellen mellom "er" og "bør".
Det som er "naturlig" er ikke nødvendigvis noe som vi vurderer som "bra";
på samme måte er vi ikke nødt til å godta at noe som er "unaturlig" gis et
moralsk negativt fortegn. Jeg skulle ønske, at også Falck hadde forstått
alt dette før han satt deg ned og skrev sine innlegg. Men kanskje han
finner tiden og interessen for å skrive noe mer fundert neste gang. Even
an old dog can learn a few new tricks.


Med beste hilsen
Walter Lehmann
Førstelektor
Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA)
Høgskolen i Oslo