Bjørn Vassnes

Angsten for kunnskap

Debattinnlegg om Aftenpostens vitenskapsjournalistikk

Nyttårsaften hadde jeg en ”nekrolog” over Norge som kunnskapsnasjon, der jeg bl.a. tok opp forskningens ”onde sirkel”. Noen av elementene her var avisenes dekning av forskning, og hvordan deres uprofesjonelle dekning av fagbøker gjør det lite fristende for forlag å utgi bøker om vitenskap. Plasshensyn tillot ikke dokumentasjon, så her kommer noen eksempler:

 

For snart tre år siden kom for første gang Richard Dawkins’ bok ”The Selfish Gene” ut på norsk (som ”Det egoistiske genet”). Internasjonalt blir dette regnet som en av det forrige århundrets viktigste bøker, og har ikke bare satt dype spor etter seg i dagligtalen, men også bidratt sentralt til at biologien i dag er det aller viktigste forskningsfeltet. I Norge kom det avisomtaler kun i Morgenbladet og KK. I fjor kom Peter Atkins’ ”Galileos finger” ut på norsk, den kanskje beste populærvitenskapelige presentasjonen av de mest sentrale ideene innen vitenskapen noensinne. Omtaler i norske aviser (utenom KK) har vært umulig å finne.
Men ingen omtale er faktisk bedre enn den omtalen som av og til kommer. For mange er Aftenposten symbolet på skikkelig journalistikk. Men dette gjelder kun overfor synspunkter som passer inn i avisens verdensbilde. Nesten 150 år etter at ”Artenes opprinnelse”, har avisen fremdeles problemer med å godta Darwins evolusjonslære. Nå sist var det undertegnedes bok, Livets Dans, som fikk både kulturkommentator Arnhild Skre og forskningsjournalist (?) Morten Falck (for sikkerhets skyld i to artikler) til å heise kreasjonistflagget og proklamere at mennesket er hevet over biologien. I sin ”argumentasjon” for dette synspunktet skyr de ingen virkemidler: De fordreier og forfalsker ikke bare hva undertegnede har skrevet, men også hva biologien står for. Noe av dette skyldes at de rett og slett ikke forstår biologiske argumenter, men mye er også bevisst sitatfusk. (se note under)
Typisk er den sladderaktige beskrivelsen av hva både min bok og de forskningsfeltene jeg formidler, går ut på. Uten dokumentasjon manes det fram et bilde av blinde, halvgale forskere, og en like blind formidler: ”Det er lett å forstå at enkelte biologer kan bli svimle av fremgang og tro at alle våre følelser, reaksjoner og sosiale mønstre har en biologisk forklaring.” (Ja, man må vel være svimmel for å tro at følelser har noe med biologi å gjøre!). ”Det har oppstått hele vitenskapelige disipliner som lever høyt på å fremstille enhver menneskelig egenskap som en tilpasning som styres av genene.” (Hvilke?) ”Og dermed forsvinner andre forklaringsmodeller, som har med kultur, politikk, økonomi og makt å gjøre.” (Hvor?). Og det blir eiendommelig å lese at min omgang med kildene er ”kritikkløs” fra en journalist som bruker filosofen Lars Svendsens bok om gener og moral som ”sannhetsvitne”, en bok som til de grader er blitt avkledt. En annen ”kilde” Falck bruker, er ”internett”, der han har funnet ut at primatologen Michael Ghiglieri er en ”ultrakonservativ voldtektsapologet”! Uten å bry seg om å dokumentere hvorfor. Flere eksempler på ”kritikk” jeg burde hatt med, har ikke Falck.
I den grad det er mulig å finne noe ”budskap” i Falcks artikler, er det at sentrale retninger innen moderne biologi er tvilsom vitenskap. Og dette gjelder ikke bare de disiplinene som forsøker å se menneskelig atferd i et biologisk lys, heller ikke ”genperspektivet” (”selfish gene theory”) er vitenskapelig holdbart: ”Hele teorien om at genene er den grunnleggende enheten i biologien er en grunnleggende misforståelse.” Aftenpostens forskningsjournalist (!) snakker her om ett av de mest produktive forskningsparadigmene i dagens vitenskap, genperspektivet (”selfish gene theory”). Det grunnleggende prinsippet her er at det er genene som er informasjonsbærere mellom generasjonene, og derfor det nivået seleksjonen opererer på. Dette betyr ikke at genene ”styrer”, slik som Falck utlegger dette, det er bare en forenklet måte å forklare årsakssammenhenger på.
Falck kommer fram til at det ikke kan være genene som bestemmer, fordi vi har sex fordi vi selv vil, og ikke fordi vi skal spre genene våre. Men han glemmer å spørre hvorfor vi vil det vi vil. Vi må skille mellom det biologene kaller ”proksimat” (”nærliggende”) og ”ultimat” (”grunnleggende”) årsak. Den proksimate årsaken er at jeg har ”lyst på” salt mat, men denne lysten kommer av at kroppen min behøver salt. Og det er det samme med annen atferd: Når jeg har sex, vil jeg selv si at det er fordi det er ”godt”. Men hvorfor er jeg innrettet slik at dette kjennes godt? Jo, fordi dette er genenes måte å få oss til å formere oss på.
Men det er ikke bare biologiundervisningen på våre universiteter som er ren vranglære, ifølge Falck. Dette gjelder faktisk all forskning som baserer seg på statistikk: ”Svært mange av disse teoriene bygger på statistiske beregninger… Men statistisk sammenfall er ikke det samme som årsak. I Norge skjer de fleste hjemmeulykker i trehus, uten at noen vil finne på å si at trehus er farligere enn murhus.” Regner med at både partikkelfysikere og økonomer nå skjelver i buksene, de baserer seg jo også på statistikk – som de fleste forskere.
Til historien hører også med at ingen av tilsvarene som er blitt sendt inn – bl.a. fra undertegnede og førstelektor Walter Lehmann (HiO) – er blitt trykket. Antakelig fordi kritikken er for knusende. Lehmann skriver bl.a. : ”Det er svært ønskelig at en ansvarsbevisst journalist informerer seg grundig om vitenskapelige påstander han/hun vil kritisk belyse. Jeg kan ikke se at Morten Falck hadde et slikt grunnlag, da han la frem sine synspunkter.” En av de fremste på feltet human atferdsøkologi i Norge, Terje Bongard, skriver at Falcks kommentarer er ”hinsides”.
I en tid da ”alle” er enige om at kunnskapsnivået, spesielt på naturfag, må styrkes i Norge, er det ufattelig at landets mest anerkjente avis bedriver denne formen for ”forskningsjournalistikk”. Avisens forsøk på å holde unna all kritikk, er heller ikke flatterende for en avis som ellers sverger til ”demokratiske” idealer. Men hva med de andre avisene (Dagbladet, VG, Dagsavisen, etc) som ikke engang omtaler bøker om forskning?

Bjørn Vassnes

Note, sitatfusk: Jeg har ikke skrevet at ”derfor må kvinner sanke og bygge reir. Derfor må menn erobre og ligge med så mange som de kan rekke over”, som Skre påstå). Jeg har ikke skrevet at det er ”genetikken som styrer, og den frie viljen er en illusjon,” som Falck hevder. Heller ikke at ”døgnfluen lever så kort at den har problemer med å pare seg,” som Falck prøver å bruke som bevis på min manglende biologiforståelse. I et annet ”bevis” (om seksuell dimorfisme) må Falck kutte ut flere linjer av min tekst. Da går det som kjent an å få til mye rart.