Anja Røyne er fysiker og jobber ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere blant annet skrevet Menneskets grunnstoffer – byggeklossene vi og verden er laget av (2018), som vant Brageprisen i klassen for populærvitenskap. Nå er hun aktuell med Livet, døden, krig og korn. Historier om nitrogen.
Hvorfor ville du skrive om nitrogen, Anja?
Nitrogen er et supert eksempel på hvordan våre liv er tett knyttet sammen med alt annet som lever og hele resten av planeten gjennom fysiske stoffer som vi stort sett aldri tenker på.
Hvordan var skriveprosessen, synes du? (Gikk du på en smell eller fikk en aha-opplevelse eller noen store overraskelser?)
Jeg elsker å ha en unnskyldning til å dykke ned i alle mulige slags nerdete fag-hull, og det har det vært plenty av i denne prosessen. De største aha-opplevelsene har nok kommet når jeg har snakket med fagfolk som kan mye mer enn meg.
Hva var vanskeligst/enklest?
Det enkleste var å samle sammen uendelig mange faktaopplysninger, det vanskeligste var å finne de riktige trådene til å organisere alt sammen og gjøre det til en sammenhengende historie.
Hva gjør du når du står fast?
Da pleier jeg å la det vanskelige ligge en stund og heller plukke opp noe annet. I et stort prosjekt finnes det alltid mange ulike ting man kan gå løs på. Ofte virker ting mindre vanskelige etter en tur i skogen eller bare litt tid.
Hva håper du å oppnå med boka?
Jeg håper at folk skal få en god leseropplevelse, og at leserne føler at de har lært noe nyttig og kan se på verden og vår rolle i den på en litt annen måte enn før.
Nå som bokprosjektet er ferdig, hva skal du bruke mer tid på i høst?
Andre skriveprosjekter 🙂 Og være sammen med familie og venner, nyte naturen og alt det der, men det prøver jeg å få tid til uansett.
Har du noen tips til andre som vil skrive?
Da er det bare å sette i gang, det blir ikke tekst av å bare tenke på det. Og det er alltid lov å be om tips og innspill fra folk som allerede skriver.
Til slutt, et humanistisk spørsmål: Hva er det viktigste du/vi kan gjøre for verden nå?
Å ikke gi etter for apati og håpløshet, men ta seg selv i nakken og gå ut og faktisk gjøre noe. Bli aktiv i en forening eller et politisk parti, skrive innlegg i avisa eller på sosiale medier, lese gode bøker og diskutere dem med andre, plukke opp søppel som man går forbi, dyrke blomster til glede for insekter og mennesker, smile til naboen. Alle monner drar.
(Portrettet er tatt av Kari Margrethe Sabro.)