I boka Å ta farvel. Den lille boken om humanistisk gravferd skriver Eivind Eggen om hvordan humanismen møter døden. Det handler om hvordan en humanistisk gravferd kan planlegges rent praktisk, men Å ta farvel inneholder også refleksjoner om døden sett fra et humanistisk ståsted. Eivind er utdannet sosialantropolog og har tidligere jobbet i gravferdsbyrå. Han har også skrevet om døden i H magasin: Sammen.
Hvorfor ville du skrive om gravferd?
Jeg har jobbet med humanistisk gravferd i mange år nå og opplever til stadighet at det er mange som ikke vet, eller misforstår, hva en humanistisk gravferd er og kan være. Vi gjør mye annet arbeid for å nå ut til folk med informasjon om dette, som brosjyrer og foredrag, men jeg tenkte at en bok gir muligheten til å forklare en del av de nyansene man ikke ellers får plass til.
Hvordan var skriveprosessen, synes du? Gikk du på en smell eller fikk en aha-opplevelse eller noen store overraskelser?
Selv om dette er et tema jeg kan enormt mye om er det alltid vanskelig å finne ut hvordan man skal ordlegge seg og hvordan man skal forklare ting. Jeg forsøkte først å beskrive hvordan en seremoni blir til uten å bruke eksempler fra eget arbeid som seremonileder. Det ble en veldig lite levende tekst så den løsningen ble fort forkastet til fordel for en tilnærming der jeg skriver en god del om egne erfaringer. Det blir rart å kalle det en smell, men det var absolutt et «før» og «etter» denne vendingen i skriveprosessen.
Hva var vanskeligst/enklest?
Denne boken er basert på ting jeg tenkt på og snakket med folk om i mange år, så det enkleste må jo ha vært å finne hva jeg skulle skrive. Det vanskeligste når man har mye man kan tenke seg å skrive og mye på hjerte er som regel å finne en form og struktur på det man skriver som gjør at man ikke ender opp med å gjenta seg alt for mye, eller at leser en faller av underveis.
Hva gjør du når du står fast?
Stopper midt i en setning, reiser meg opp og går en tur rundt i huset. Dersom ikke det hjelper går jeg en tur ut. Når jeg kommer tilbake til arbeidet da har jeg enten funnet en løsning på problemet jeg hadde eller glemt hva det var så jeg kan begynne å jobbe med noe annet. I siste instans er det alltid godt å ha en venn eller en redaktør man kan sende ting av gåre til selv om man ikke er helt fornød selv – å få noen andres syn på saken løser de fleste floker.
Hva håper du å oppnå med boka?
Jeg håper flere får øynene opp for at humanistisk gravferd ikke bare er et godt seremonitilbud de kan benytte seg av, men at de også ser at Human-Etisk Forbund spiller en viktig rolle i å forvalte en gravferdstradisjon. Ritualer blir ikke til i et vakuum – de skal henge sammen med det som kommer før og etter dem. Derfor mener jeg det er viktig med kulturbærende institusjoner som HEF, selv når det kommer til å tilby «nye» seremoniformer.
Nå som bokprosjektet er ferdig, hva skal du bruke mer tid på i høst?
Siste fasen av foreldrepermisjonen. Skriveprosjektet strakk seg litt inn i starten av permisjonen. Det er fint å kunne ha slutten av permisjonen uten et manus hengende over en. Så har jeg også et lite rituale som pleier å følge alle store skriveprosjekter. Underveis i skrivingen har jeg tatt vare på alle de utskriftene jeg har brukt til å redigere utkast av boken på. Nå som boken er ute skal jeg tenne et bål og brenne meg gjennom den bunken – på sett og vis for å fjerne sporet av alle de veivalgene som har ført til den boken jeg endte opp med.
Har du noen tips til andre som vil skrive?
Hold ut. Jeg er veldig glad i å skulle skrive, og å ha skrevet. Jeg tror ikke det er noen som egentlig liker selve skrivingen, men den er et nødvendig onde for å ha skrevet.
Til slutt, et humanistisk spørsmål: Hva er det viktigste du/vi kan gjøre for verden nå?
Bygge robuste fellesskap. Vi lever i en tid hvor verden synes å konspirere mot at vi skal være så adskilte fra andre som overhode mulig og bare «forbruke» verden gjennom skjermene våre. Gjør hva som helst som setter deg i umiddelbar kontakt med noen andres verden og deres behov – klippe hekken til naboen eller pass ungene til en bekjent.