Øyvind Svendsen er seniorforsker i Forskningsgruppen for global orden og diplomati ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI. Hovedtema i forskningen hans er utenrikspolitikk, diplomati og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Nå er han aktuell med boka Fellesskap i fare. Norge og Europa i en ny verdensorden.
Hvorfor ble det akkurat dette bokprosjektet?
Jeg har alltid hatt en dragning mot sakprosa og som forsker er det sjeldent at en får anledning til å skrive til et bredere publikum. Akkurat nå skjer det enorme omveltninger i verden, og det har stor betydning for Europa og Norge. Dette bokprosjektet ga meg muligheten til å skrive med brede strøk og gå tilbake til noe helt grunnleggende, nemlig de grunnleggende verdiene som er fundamentet for hvorfor europeiske land begynte å samarbeide i utgangspunktet.
Hvordan var skriveprosessen, synes du?
Det å skrive bok er givende og smertefullt på en og samme tid. Jeg har lært masse om selve tematikken og om min egen evne til å skrive, samtidig som det til tider har gjort vondt. Hva skal med, hvordan skal jeg presentere det og hva er unødvendige distraksjoner i det som skal bli et argument på omtrent 100 sider? Derfor var det også en glede å bli ferdig, samtidig som det er vanskelig å sette strek og si seg fornøyd med resultatet.
Hva var vanskeligst/enklest?
Det enkleste med å skrive en bok som denne var å holde engasjementet opp for tematikken. Den handler om et avgjørende tema for livene våre. Det vanskeligste var å holde på den røde tråden, å bygge et sammenhengende argument som går gjennom hele boka. I tillegg var det en morsom utfordring å skrive en tilgjengelig bok som er ment å være informativ til et bredere publikum, uten at den får meg faglig avskiltet av forskerkollegaer.
Hva gjør du når du står fast?
Dessverre ender det litt for ofte med at jeg hopper videre til andre arbeidsoppgaver. Men det har en effekt: ved å få det litt på avstand klarner tankene og det blir enklere å komme i gang igjen når jeg vender tilbake. En annen ting jeg gjør er å ta ned en bok fra bokhylla og lese litt i den. Den behøver ikke engang å være på samme tematikk, fordi å lese andres tekster setter i gang den kreative prosessen hos meg.
Hva håper du å oppnå med boka?
Jeg håper selvsagt at mange vil lese boka. Det er det to grunner til. For det første håper jeg å bidra til samtalen om Europa og hva det faktisk er verdt å kjempe for når verden endrer seg og liberale verdier ikke lenger er selvsagte og noe vi kan se på som et overskuddsprosjekt. For det andre håper jeg at boka kan være med på å vise at en offentlig debatt om Norge og EU ikke behøver å befinne seg i to skyttergraver: én for og én mot norsk medlemskap. Det er mye å hente i å prøve å ha litt analytisk distanse og overblikk.
Nå som bokprosjektet er ferdig, hva skal du bruke mer tid på i høst?
Nå skal jeg ha fult fokus på jobben min på NUPI. Jeg har fått lederansvar og skal bruke masse tid på å bidra til at folka mine har det bra på jobb. I tillegg jobber jeg med flere forskningsprosjekter, så jeg skal tilbake til det litt smalere og mer detaljerte som det innebærer å forske.
Har du noen tips til andre som vil skrive?
Det er bare å begynne! For større skriveprosjekter er det vanskelig å komme i gang og mange sliter med å starte uten en helt klar struktur på hvor prosjektet skal lande. Men en vag idé skrevet ut på en halv A4-side er mer enn et blankt ark! Det blir til noe til slutt og det er ingen krise om ikke alt blir ferdig. Jeg har sikkert 50 påbegynte tekster liggende på datamaskinen. Men jeg har også en bok i butikkhyllene!
Til slutt, et humanistisk spørsmål: Hva er det viktigste du/vi kan gjøre for verden nå?
Vi må verne om den offentlige samtalen og de demokratiske verdiene som den bærer i seg. I vår gjennomdigitaliserte tid foregår mange debatter i lukkede rom som virker som ekkokamre. Politikerne får finne ut av hvordan vi skal regulere dette rommet selv om det er kommet for å bli. Men vi må huske på å treffe folk, se alle som medborgere og snakke sammen – også de vi er uenige med.
Vi lanserer Fellesskap i fare på Litteraturhuset i Oslo 21. oktober. Arrangementet blir også strømmet. Informasjon om arrangementet finner du på NUPIs nettsider.
