Verdens eldste karikaturtegning er rundt 15 000 år gammel. I dag er karikaturen en truet kunstart – i internasjonal presse ser vi en tendens til at satiretegningene kuttes ut. Frykten for kraftige reaksjoner er blitt stor.

Hvorfor faller det oss så naturlig å skape satire, og hvorfor kan den provosere mer enn tusen ord? I denne boka går Erle Marie Sørheim gjennom historien, fra hulemaleriene og frem til vår egen tid, i jakten på karikaturtegningens essens. Dette er historien om verdens første satiretegning, om hvorfor demokratene har et esel som symbol – og om hvordan det å sette Muhammed-karikaturene på trykk kan være et spørsmål om liv og død.

Boka inneholder intervjuer med blant andre Jyllands-Postens kulturredaktør Flemming Rose og Charlie Hebdos redaktør Riss, som overlevde attentatet 7. januar 2015 ved å spille død.

Sagt om boka:

«Her er så mykje anna spennande stoff, ryddig, morosamt og smakfullt (!) framstilt, boka er ei oppdagingsreise frå start til slutt. Kva meir er, denne oppdagingsreisa byggjer oss steg for steg, etappe for etappe mest umerkeleg opp til å forstå langt betre enn tidlegare noko som så ofte, men så ofte nyttelaust, har vore diskutert i dette landet, nemleg gleda, nytten og det naudsynte i karikaturar.»

– Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Dag og Tid

«Kritiker og journalist Erle Marie Sørheim oppgir noen triste tall for antall tegnere i sin nye bok Karikaturenes historie. I USA skal antallet fast ansatte avistegnere ha sunket fra 2000 rundt år 1900 til bare 40 i 2012. Som Sørheim lakonisk kommenterer: «Vi kan gå ut fra at antallet er enda litt lavere nå.» I Norge er tre avistegnere ansatt i en eller annen stillingsbrøk i dag.»

– Morgenbladet, https://www.morgenbladet.no/boker/anmeldelser/2021/09/17/skarpe-streker-og-giftige-penner/